Myndighetsovergrep i fortiden forklarer hvorfor Sverige behandler romfolket annerledes enn Danmark, konkluderer Martin H. Broch i sin masteroppgave.

På slutten av 1960-tallet flyttet Mushuau innuene inn i hus for første gang. Flyttingen skulle få store konsekvenser for levestandarden deres. Hvorfor flyttet de og hvem sto bak?

Den greske poeten Sapfo (ca. 650–ca. 550 f.Kr.) har påverka all seinare lyrikk. Louise Labé (1523?–1566) vart presentert som «den nye Sapfo». Men kor tett er eigentleg sambandet mellom dei? Og kva for funksjon har Sapfo i diktverket til Labé?

Studier av gravplasser fra Vikingtiden viser av det ikke finnes generelle forskjeller mellom kvinne- og mannsgraver. Slike forskjeller kunne man forvente dersom samfunnet var preget…

Det er som kriger og tyrann vi i dag tenker på Harald Hardråde, men det var flere sider enn disse ved hans styre: Kongemakten ble betraktelig styrket i løpet av hans regjeringstid. Han havnet i strid med både den katolske kirken og mange av de mektigste stormennene i kongeriket, og var den første kongen som innførte et nasjonalt standardisert myntvesen. I tillegg til dette ser han ut til å ha oppmuntret byvekst i større grad enn tidligere konger.

Det finnes beretninger om voldtekt fra like langt tilbake som en har nedskreven historie. På tross av dette har det vært skrevet svært lite om tema voldtekt innenfor historiefaget i Norge, og det som er skrevet er helst i forbindelse med blodskam-sakene på 1700 tallet.

”Store kulturelle og sosiale endringane fann stad i løpet av første del av Det nye riket. Lausrivinga frå hyksos, eit folkeslag som stamma frå Syria og dei tyrkiske høgslettene, tok opp mot tjue år. Dessutan var dei fleste faraoane av Det nye riket på hyppige felttog samstundes som dei hadde store byggjeprosjekt i sving. Eit faktum som dannar bakgrunn for å hevde at kvinner måtte gå inn i roller som tidlegare hadde vore typiske mannsroller.” Reinert Skumsnes sitt innlegg henter frem uvante perspektiver på oldtidens kvinner i dagens innlegg.

Hellas hadde høy anseelse hos romerne. I tillegg dro Hellas nytte av romernes intriger på hjemmebane. Når romerne for andre gang ser seg nødt til å reise over til Hellas for å ordne opp, i det de ser på som problematisk oppførsel, er sanksjonene langt fra så sterke som man skulle trodd. Det ser ut til at romerne ønsket å opprettholde vennskapet, på tross av grekernes overtramp. Les Ann-Charlott Sommer-Ekelunds innlegg om romernes forhold til grekerne.

«Ikke overraskende fant jeg at barneforfatterne er opptatt av forskjeller og likheter, spesielt de synlige. Barna er òg preget av negative stereotypier og kjente forestillinger som er å gjenfinne i samtiden. Jeg fant imidlertid også mange eksempler på det motsatte.» Dette skriver Frida Aune Forland som har sett nærmere på Barnetimeboka.

Religionsskiftet førte til omfattende rolleendringer for kvinner i det offentlige og det private liv. Respekterte kvinneroller i førkristen tid ble fratatt dem og kunne ikke lenger utøves i lovlige former. Kristenrettenes syndiggjøring av kvinnekjønnet påførte henne statustap i arbeidsmessig sammenheng og undergravde således basis for kvinnemakt, skriver Marianne Pahle i dagens innlegg.