Den greske poeten Sapfo (ca. 650–ca. 550 f.Kr.) har påverka all seinare lyrikk. Louise Labé (1523?–1566) vart presentert som «den nye Sapfo». Men kor tett er eigentleg sambandet mellom dei? Og kva for funksjon har Sapfo i diktverket til Labé?

Endringer i bokbransjens rammebetingelser de siste 15 årene har gitt bokhandlerkjedene og deres eiere større makt. Oppkjøp og sammenslåinger har blitt godkjent av Konkurransetilsynet uten krav om altfor store justeringer. Størst konsekvenser har dette fått for den svært homogeniserte bokhandlersektoren, hvor det i dag nesten ikke er mulig å oppdrive en uavhengig aktør.

Fosses tekster har alltid hatt en evne til å irritere og plage Mia Frogner. Det er som om teksten forflytter seg over i den som leser, forklarer hun.

Læreryrket svekker leselysten til opprinnelig lesehungrige norsklærere. En lærer uttaler: «Det er ALDRI tid til å lese. Jeg retter stiler hver eneste kveld og hver eneste helg. Jeg har aldri lest så lite som disse siste årene på videregående. Det er nedslående for en akademiker og drepende for en intellektuell.» Frafallet i norsklæreryrket er stort, og når to av tre oppgir litteraturinteresse som en av de viktigste årsakene til at de ble norsklærere, oppleves det paradoksalt at yrket gir liten tid til lesing av egen interesse.

Da Kolloen satt seg ned og skulle redigere to bind om Hamsun ned til ett, hadde han én bestemt Hamsun i tankene. Derfor leser det danske publikum om et menneske som hele tiden er på vei mot og langsmed sin skjebne. Fortellingen er strengt komponert og kan glimre i takt med dannelsesromanen, samtidig får den noe antihamsunsk heftet ved seg: I den danske biografien lyser den unge Hamsuns skjebnebestemte nazisme og gryende forfattergjerning som en lykt for Kolloens penn, og derfor også som en tydelig løype for leseren.

Etter å ha jobbet som tegneserieredaktør en stund, måtte jeg til stadighet diskutere to ting: En nedvurdering av tegneserier som noe annenrangs og «bare for barn», og en uklarhet i begrepsapparatet omkring hva tegneserier er. I denne delen av min masteroppgave Tegneseriens teori og estetikk. Bekymringer og byggesteiner i en ny kunstart (2008) ser jeg litt på det siste, men kommer likevel ikke helt utenom det første.

Norske forlagshus har bestemt seg for hva e-bokprisen skal være, men har de spurt leserne hva de er villige til å betale? Det har Alma Canovic og Ellen Hauge Viik gjort i sin masterfagsoppgave, og leserne mener at e-boken ikke bør koste mer enn en pocketbok. Canovic og Viik argumenterer for at tilgangen på nye kunder vil være stor ved alle prisreduksjoner fra dagens prisnivå og ned til kr. 99,-.

Vi har mange meninger om rosa og blå bøker på barnas vegne, men husker vi å spørre barna hva de ØNSKER å lese? Barnebokkritikerne burde sette barnas kriterier i sentrum – ikke sine egne!
Litteraturkritikere som anmelder barnebøker legger de samme kriteriene til grunn for å anmelde en barnebok som å anmelde skjønnlitteratur for vokse. Paradokset er at ingen av disse kriteriene behøver å være oppfylt for å gi et barn en optimal leseropplevelse.