Masterbloggen

Henger akademiske publiseringsformer med i tiden?

Lesetid: 2 minutter

Mens akademia må tenke Frida-poeng og autoriserte publiseringskanaler, er uteksaminerte studenter i full aktivitet med faglig debatt i alle andre fora.

New scholarly forms of authoring, publishing, and researching continue to emerge but appropriate metrics for evaluating them increasingly and far too often lag behind.

Citation-based metrics, to pick one example, are hard to apply to research based in social media. New forms of peer review and approval, such as reader ratings, inclusion in and mention by influential blogs, tagging, incoming links, and retweeting, are arising from the natural actions of the global community of educators, with increasingly relevant and interesting results.

These forms of scholarly corroboration are not yet well understood by mainstream faculty and academic decision makers, creating a gap between what is possible and what is acceptable.

Sitatet ovenfor er fra The Horizon Report 2010 under overpunktet Kritiske utfordringer. Mange lesere av denne bloggen vil kanskje påstå dette er gammelt nytt. Men rapporten forsøker å være sober og realistisk, og ikke la seg rive med av ulike trender. Følgelig representerer den et konservativt syn.  Rapporten leses særlig i utdanningskretser. Publiseringskanaler som Masterbloggen er blitt oppgradert til en kritisk utfordring for det akademiske miljøet.

Publiseringer er nøkkelen til karriere og penger

Akademia lever av renommé. Dette bygger man først og fremst gjennom publisering. Og alle må publisere, hele tida. Ikke bare er det slik man bygger karriere, det er slik man får penger til sitt prosjekt, institutt, universitet. Men ikke all publisering er like mye verd. Er det ikke Frida-poeng å hente, så er det ikke interessant. En vitenskapelig artikkel i et tidsskrift gir poeng, det gjør ikke en kronikk.

Nye vurderingsformer

Den fritt tilgjengelige, fagfellevurderte nettsiden Firstmonday.org er nå med i “registeret over autoriserte publiseringskanaler” . Den har klart å være åpen, men følger de konvensjonelle reglene med fagfellevurdering. Er det noen som kjenner andre eksempler på at leservurderinger anerkjennes i akademiske kretser?

Nye siteringsformer

De store artikkeldatabasene og Google Scholar lister siteringer på artikler, hvor mange ganger de er sitert i andre vitenskapelige, fagfellevurderte tidsskrift. Innen vitenskapelig publisering snakker man om “impact factor“: Jo oftere sitert artikler i et tidsskrift blir, jo viktigere er tidsskriftet og jo viktigere er det å publisere der. Hvor mange som leser tidsskriftet, hvor mye omtale en artikkel får i andre media, eller eventuelle referanser utenom (engelskspråklige) vitenskapelige tidsskrift teller ikke.

Virkeligheten

Vi som ikke jobber innen høyere utdanning har ikke tilgang til databaser eller tidsskrift. Noen av oss abonnerer privat, men det må likevel bli et utvalg. I stede legger vi stor vekt på alle åpne publiseringskanaler. Og selvfølgelig er alle kanaler for vurderinger og siteringer – og jeg hopper over den vanlige ramsa med Facebook, Origo, Twitter og Underskog og så videre – viktige! Disse må for oss erstatte det akademiske miljøet på høgskole og universitet.

Så mens akademia må tenke Frida-poeng og autoriserte publiseringskanaler, så er uteksaminerte studenter i full aktivitet med faglig debatt i alle andre fora. I den virkelige verden er det den praktiske nytten som bestemmer “impact factor”. I den virkelige verden må kunnskap gjøres tilgjengelig før den har verdi.

Takk da til Masterbloggen!

Tengel Sandtrø har mastergrad i sosialantropologi og jobber som e-læringsrådgiver i Tidsskrift for Den norske legeforening.