Slik skriver du webtekster som fenger
Foto av Billie Hara
Sliter du med kjedelige tekster ingen vil lese? Her kommer grepene som gjør at trøtte saker får nytt liv.
Alle kan skrive, men ikke alle kan fange leserens interesse. Det å skrive godt på nett handler om evne til å formidle, til å fortelle noe på en engasjerende og inspirerende måte. Og ikke minst finne de gode poengene.
Det høres lett ut, men er ofte vanskelig. På grunn av blindhet for eget innhold, internpolitikk eller andre hensyn, ender vi ofte med korrekte tekster som dekker de fleste behov, men som egentlig ikke sier noen ting.
Her kommer grepene som hjelper deg å skrive bedre tekster:
1. Kutt så det svir
Det er lett å repetere seg selv når du skriver lange tekster. Fjern all tekst som ikke drar historien fremover. Forelsk deg aldri i dine egne setninger. Effektiv nettskriving er ikke prosa – det er et håndverk der målet er å kommunisere. Gjør et eksperiment: Finn en komplisert tekst. Reduser den til det halve. Les og se om den er lettere å forstå.
Men husk: poenget er ikke å skrive korte tekster fordi de skal være korte. Det er fullt mulig å skrive lange tekster på nett som er bra, men de må være poengterte og uten langhalm.
2. Det viktigste først
Se etter gode poenger som fanger interesse. Som regel blir de mer synlige når du reduserer tekstmengden. Ofte skriver vi mens vi tenker. Det resulterer gjerne i at det viktigste poenget kommer til slutt. La derfor teksten ligge litt – se på den med et nytt blikk og skriv om. Let nedover i teksten etter gode poenger – marker de gjerne med en gul markørpenn og heis de opp.
Teksten under skal selge inn et vikingmåltid på et norsk museum, men feiler i starten.
En smak av vikingtid
Vikingene holdt flere gårsdyr. Det var hester, kyr, høns, villsvin og utgangersauer. Fisk var også svært betydningsfullt i kostholdet, da som idag. I menyene våre bruker vi lammelår fra Lofoten, villsvin fra egen gård, og forskjellige fiskesorter. Maten er krydret med urter fra Åland Gård og Judiths Urtehage. Brødet som serveres er laget av den lokale bakeren, hovedingredienser er bygg og rug. Noen av menyene våre har fått navn fra de norrøne gudene.
Se hvor mye bedre det fungerer hvis vi kutter de to første setningene og den siste.
En smak av vikingtid
I menyene våre bruker vi lammelår fra Lofoten, villsvin fra egen gård, og forskjellige fiskesorter. Maten er krydret med urter fra Åland Gård og Judiths Urtehage. Brødet som serveres er laget av den lokale bakeren, hovedingredienser er bygg og rug.
3. Styr unna tåkeprat
Stol på budskapet – ikke gjem det bort i vanskelige ord. Bruk ord og uttrykk som målgruppen kjenner seg igjen i. Ta det aldri for gitt at “alle” skjønner fagterminologi. Her kommer et eksempel:
Vi skal påse at stønader som tilståes, utbetales i samsvar med det vedtaket som er fattet.
I dette tilfellet betyr “tilståes” å bevilge. For de fleste vil ordet “tilstå” ha en helt annen mening. Hvis du må bruke ord som ikke umiddelbart alle skjønner så forklar gjerne – som i dette tilfellet:
Blodet ledes derfor forbi lungene av en blodåre vi kaller ductus arteriosus.
Her forklarer vi at “ductus arteriosus” er en blodåre. Det gjør setningen lettere å forstå. Vi kunne skrevet “blodet ledes forbi lungene i ductus arterosus”. Da ville bare legene forstå hva vi skrev.
4. Bare ett poeng per artikkel
Enkelte velger å teppebombe artikkelen med gode poenger. Hvis det er problemstillinger som ikke umiddelbart henger sammen kan det vært fornuftig å splitte teksten i flere saken. Det gjør artikkelen lettere forståelig.
Går det som Oppland Senterparti vil Energigården på Hadeland bli et nasjonalt kompetansesenter for bioenergi. Og politidistriktene vil bestå som to enheter.
Her forsøker journalisten å knytte to poenger inn i samme sak. Det kan virke tilforlatelig å lage én sak her ettersom begge poengene kom frem under et møte i Oppland Senterparti. Men for leseren så er det to saker. Det er mulig å bruke to poenger i én og samme ingress, men det krever at poengene har en relasjon til hverandre.
5. Aktiviser språket
Akademiske tekster innholder ofte et passivt språk. Et aktivt språk er lettlest – passivt språk er tungt og vanskelig å lese. Det er ofte vanskelig å vite hvem som gjør hva. Her kommer et klassisk eksempel:
Saken skal underlegges vår vurdering
Det fungerer bedre med:
Vi skal vurdere saken
Når du skal løse opp en passivkonstruksjon, må du spørre: Hvem er det som utfører eller kan utføre handlingen her? Hvem gjør hva. Som regel handler det om å putte subjektet foran objektet. En fordel med aktive setninger er at de som regel også blir kortere.
6. Bruk lenker i teksten
Gode lenker er selvforklarende, og hjelper leseren til fordypning og merinformasjon. Lenk naturlig – gjerne direkte i teksten. Og lenk relevante nøkkelord som forteller noe om siden du lenker til:
Jeg har laget en oversikt over favorittfilmene mine.
Styr unna å lenke ord uten kontekst som her:
Jeg har laget en oversikt over favorittfilmene mine.
Lenker du nøkkelord i teksten blir teksten mer skannbar. Lenker fungerer som uthevede elementer som skaper dynamikk og økt lesbarhet i teksten.
7. Show, don’t tell
Alle gode tekster skal svare på spørsmålet: Hvorfor får jeg vite dette? Vi skal tenke på mottaker – ikke avsender. Her kommer et fint eksempel på tekst fra nettsidene til BI, der skribenten vinkler saken på målgruppen, som i dette tilfellet er studentene:
BI-studentene får mer studielån
Regjeringen har innvilget mer i studielån til studenter som må betale skolepenger. Dette betyr at en BI-student vil få rundt 30 000 kroner mer til disposisjon i løpet av et skoleår.
Leseren bryr seg ikke om hva vi mener er interessent – de spør seg: Hvorfor er dette viktig for meg? Hvis vi som skribenter ikke kan svare på dette, må vi enten begynne på nytt eller kaste teksten.
Ove Dalen er innholdsrådgiver i Netlife Research og forfatter av boken “Effektiv nettskriving”. Han har jobbet med webtekster i 15 år og har kurset flere hundre norske bedrifter og organisasjoner i nettskriving.
Flotte skrivetips! Håper så mange som mulig leser rådene, så kanskje internett blir et enda bedre sted å være
Et skrivetips til fra fagredaktøren: Skriv korte avsnitt, og bruk gjerne lister. Da blir teksten skannbar og lettere å lese.
Har du flere skrivetips, eller er det noe du irriterer deg over når du leser på nett? Del det med oss på Masterbloggen.
I forhold bruk av fagterminologi, så mener jeg at det til en viss grad må gå an når man skriver en faglig tekst. Men siden målgruppa er bredere enn egen fagkrets bør begrepene forklares. Enten i teksten, eller ved å bruke lenker på den måten Ove Dalen viser eksempler på her.
Stine, det med fagtermer er vanskelig. Noen ganger er det – som du sier – tvingende nødvendig, vi kommer ikke utenom og forflater hvis vi bruker mer allmenne ord.
Problemet er at fagtermer også fort blir noe vi pynter oss med for å imponere. De gjør det som i utgangspunktet er ganske enkelt og banalt litt mer imponerende.
Var innom temaet i et blogginnlegg på språkrådets Klarspråksider for to uker siden: http://blogg.difi.no/prat/2010/03/derfor-skriver-vi-taketekster-ingen-skj%C3%B8nner/
Thnx, Kristin for skryt og publisering. Ser det er et par små tastefeil i saken, som jeg ikke klarte redigere bort. Jeg kan kanskje legge til et punkt 8: unngå skrivefeil
Med fare for å polemisere: Et annet (av dine?) tips er å tenke på hva du vil oppnå med teksten før du skriver. Om målet er at leserne skal lære noe, så må teksten utfordre, men samtidig ikke så mye at den ekskluderer. Men jeg er enig i at akademisk jåleri og ”termdropping” ikke funker.
Jeg liker at læretekster utfordrer, men ikke sikker på at den beste måten er gjennom å bruke vanskelige ord. I små doser, ja, men det finnes andre grep som dramaturgi, tekststruktur som funker bedre – uten å ekskludere.
Når det er sagt: Grunnen til dette er vanskelig og krever kløkt er fordi ordene vi bruker også er viktig som identifikasjon. Noen ganger er det kanonviktig å bruke stammespråk, det gjør saken mer interessant.
Likevel, la oss være ærlige – i 4 av 5 tilfeller er det unødvendig
“Noen” hadde gjort en gjort en slett korrekturjobb. Har rettet opp noen skriveleif nå. Si i fra om det skulle være flere jeg har oversett.
For et par år siden var jeg på en disputasen til ei venninne. Emnet var kjemi. Med mine usle fem vekttall i kjemi så forstod jeg naturlig nok ingenting. Jeg satt der som et spørsmålstegn, helt til hun fikk spørsmålet “hvordan ville du forklare arbeidet ditt for en fjerdeklasse?”. Endelig forstod jeg hva venninna mi hadde jobbet med de siste årene.
Ønsker man å øse av sin kunnskap til folk flest, eller å diskutere på tvers av fagområder så må man forenkle. Forklar uunngåelige fagbegrep i tekst, med linker eller faktabokser. Kanskje det ikke bare er Knut Jørgen Røed Ødegaard sitt enorme engasjement for stjerner og planeter som gjør astronomi tilgjengelig? Nå går ikke de fleste av oss med en skjult “Knut Jørgen” i magen, men vi kan lære av hans evne til å forklare et vanskelig emne på en lettfattelig måte.
Og siden vi snakker om forenkling:
Ove,
Vi har så vidt diskutert det før, og vi må ta en ny runde: Fagterminologi kan funke som målgruppemarkører og skape tillit.
Ser jeg ordet “influensamedisin” i en artikkel, leser jeg ikke videre. Tenker: Grunt folkeopplysningspjatt. “Antivirale midler” gir teksten mer troverdighet. For meg.
95 prosent enige, men signalord for å skape tillit hos målgruppen er noe jeg gnager på om dagen.
Tar resten over pilz:)
ehhh…overså “Noen ganger er det kanonviktig å bruke stammespråk[...]“. #eirikhafverfail
ok, sponser en pilz, Ove. Selv om nada diskusjon:)
Uansett et tema jeg gjerne diskuterer videre in real life.
Eirik, nå vil jeg tørre å påstå at du er mer interessert i medisin enn den jevne nordmann. Når man snakker til en bred målgruppe så er jeg av oppfatningen av at “influensamedisin” funker mye bedre enn “antivirale midler”. Jeg fortsetter med å sitere Steve Krug til det kjedsommelige “Don’t make me think!”. Ihvertfall ikke for mye
Hei!
God liste som skal terpes på for egen del. Et av tipsene er kanskje spesielt viktig for akademikere:
“2. Det viktigste først
Se etter gode poenger som fanger interesse. Som regel blir de mer synlige når du reduserer tekstmengden.”
Viktig, nettopp fordi dette strider med klassisk akademisk skriving hvor konklusjonen spares til slutt: Først kontekst, så disclaimers osv, osv – så kommer vanligvis konklusjon eller stillingstaken.
Tekstene i masterbloggen tror jeg kan ha godt av konklusjoner i første linje!
Takk for gode tips, Ove!
Anne
“Det viktigste først” er vanskelig, men mulig å lære seg gjennom teknikker og trening. Tipset med gul merkepenn er noe jeg selv bruker i kurs. Det er enkelt triks som gjør det lettere å finne de gode poengene. Også viktig å la teksten “hvile” evt. la noen lese den med friske øyne.
Mulig å lese mer om “det viktigste først” i denne saken på mitt eget nettsted Nettskriving.no: http://www.nettskriving.no/-/bulletin/show/21178_den-omvendte-pyramide?ref=mst
[...] har vært så heldig å få forfatter og innholdsekspert Ove Dalen til å skrive et innlegg om hvordan skrive gode webtekster på [...]